Det hele begynte med hva vi oppfattet som en ryddig prosess der man ønsket å se på skolestrukturen i kommunen med det for øyet å spare syv millioner og dessuten se om det var noe forbedringspotensial i det pedagogiske tilbudet. Kommunen gav Agderforskning i oppgave å finne ut av dette. De kom tilbake med en rapport som viste innsparingspotensialet ved å legge ned og slå sammen skolene. De hadde dessuten sett på gevinst i det pedagogiske tilbudet ved å slå skolene sammen. Parallelt ble vi som involverte parter trukket inn i prosessen slik at våre argumenter, innvendinger og ideer skulle bli hørt og tatt hensyn til. Det ble jobbet hardt. Mange jobbet. Det ble jobbet mye, det ble diskutert mye. Engasjementet var stort, vi kunne med våre gode og saklige argumenter bidra til en god struktur.

 

Så begynner ting å skje.

 

Politikerne var helt fraværende i den offentlige debatten. Jo bedre og mer treffende argumentene våre var jo stillere ble det fra den fronten. En uro bredde seg, hva var det som skjedde? Det hele topper seg før og under bystyrets møte torsdag 12 november. Alle de nedleggingstruede skolene holder appell på rådhusplassen før bystyremøtet, der deres skjebne skal avgjøres. Allerede kjente argumenter som sår stor tvil om det økonomiske grunnlaget for å legge ned skolene trekkes frem og det appelleres til å ta hensyn til vår sosiale velferd. Elevrådsformannen ved Brevik oppvekstsenter holder en glimrende appell som nok en gang slår fast at det ikke finnes hverken økonomiske eller pedagogiske argumenter for å flytte ungdomstrinnet til Heistad, så etter det hun har lært om demokrati er skolen reddet.

 

Vel inne i bystyresalen utspilte det seg for oss en selsom debatt. Arbeiderpartiet styrte "showet" med Høyre og Frp på slep. Den ene debattanten etter den andre unnlot konsekvent å gå inn på argumentene som de berørte partene hadde kommet med. Det er derimot flere som takket oss for et stort engasjement (det føltes som en hån), for så å konkludere med at skolene må legges ned. Sjokkerende er det at begrunnelsen for nedleggelsen av ungdomstrinnet ved Brevik oppvekstsenter knapt nevnes med et ord, men likevel glatt går gjennom.

 

Etterpå sitter vi tomme igjen og lurer. Hva skjedde egentlig nå?

 

Dere har gitt oss en beskjed om at vi ikke betyr noe, dere har klart fortalt oss at våre meninger ikke betyr noe, dere har vist oss at det ikke nytter å engasjere seg. Dere har tråkket grundig på oss og fortalt oss at vi ikke skal tro vi er noe. Dere har ødelagt tusenvis av menneskers tro på lokaldemokratiet.

 

Kjære politikere, skjønner dere hva dere har gjort? En skoledebatt som kunne vært hard, men rettskaffen, har dere rotet til og gjort til noe ganske annet. Håpet ligger i at det fortsatt er mulig å rette det opp.

 

Kristin Onsrud

Brevik